Mælakollen: 2 turer på 17 år.

I dag fant min far ut at det hadde blitt alt for mye innesitting i jula. Det var jeg i grunnen enig i, og siden jeg rundt nyttårsaften var litt pjusk har det blitt ekstra lite aktivitet. Vi tok oss en tur på Mælakollen. Med sine 475 majestetiske meter får den selveste Ramsås til å se ut som en måltrostbæsj...eller noe. Planleggingen gikk unna og etter en sein frokost og litt klesskifte var vi i gang. Jeg husket at vi hadde vært her før, men det var såpass lenge siden at jeg ikke husket det som det var i går (nå husker jeg ikke alt fra i går heller, men det er en annen sak). Etter litt sikk-sakkgåing oppover pga is og snø og slike ting kunne vi endelig sette foten på toppen av fjellet (evt. åsen, kollen, tua e.l.), og hva skuet mitt øye? Jo, i tillegg til den vakre Siljan-dalen hvor de andre fortsatt famlet (skjønte du ikke den så mangler du grunnleggende kunnskaper i norsk litteraturhistorie), så kunne jeg tydelig lese risset inn i trevarden; "Lars+Frits Olaussen 11-10-1988". Sånt får man til å reflektere over tiden. Detaljene fra den forrige turen kom tydeligere fram og det føltes ikke så lenge siden likevel. I mellomrommet mellom disse turene har muren falt i Berlin, Sovjet blitt Russland, to kriger har herjet i Irak, Odd rykket opp i eliteserien, Siljanhallen har blitt bygget, Lars har flyttet til Bergen osv... Denne toppen ligger utrolig lett tilgjengelig til og har en strålende utsikt over bygda jeg har vokst opp i. Hva er moralen oppi alt dette? Jo...man må se å komme seg oftere ut på tur! Det er ett av mine personlige mål for 2005(i likhet med de siste årene), og jeg vil ha hjelp av bl.a dere Bergensborgere! Noen med?