Midt i natta..

Denne uken har jeg studieuke, også kalt vinterferie. Det er derfor jeg kan sitte her midt på natten, midt i uka uten skrupler og skrive. Har vært en sånn midt på treet vinterferie vil jeg si. Det er jo fint å ha ferie, men det er jo litt begrensa morsomt når alle andre har reist ett sted eller ikke gidder å ha ferie (f.eks folk på universitetet). Grunnen til at jeg ikke har reist hjem til Siljan er at vi har holdt en liten mulighet åpen til å få gjort noe på hovedprosjektet. Denne muligheten kommer imidlertid mest sannsyneligvis ikke før neste uke. Likevel har det vært en ganske behagelig uke. Valgfri døgnrytme, strålende vær og ski-VM på TV. Akkurat det med strålende vær og ski på TV er jo en konflikt i seg selv, men jeg fant løsningen i lommeradioen som jeg fikk av min bror til jul for noen år siden. Kombinertgullet fikk jeg for eksempel med meg fra Løvstakkens topp i sol og vindstyrke 0 m/s... Og ja, Arnstein; Jeg hadde med pipa. I dag var jeg på båltur med Lise på Ulrikens topp. Misslykka bål, men vellykka tur. Planen var egentlig å få gjort såkalt "nyttige" ting denne uka også, men hittil har det blitt med fiksing av sykkel og en liten tur innom skolen. Rommet rydder jeg i morgen.... kanskje. Man driver da ikke med nyttige ting i slikt vær!

Venn

Æ kainn være en venn, æ ser at du faller, æ ser at du faller.
Du vil reise dæ igjen...

Min ferske samboer Lise ble litt irritert på meg for at jeg så på Svisj og spilte denne sangen på full guffe en mandag morgen. "Nå har jeg fått den på hjernen.. Jeg hater den sangen" sa hun. Noen sanger er sånn at etter x antall gjennomlyttinger blir de bare irriterende. Jeg må imidlertid innrømme at jeg liker denne sangen sånn ganske godt foreløbig. Den får meg ikke til gråte av glede, men den er grei liksom. Jeg tror det er en sånn sang halvparten av befolkningen liker og resten hater. Jeg er litt nyskjerrig på hva DU synes. Føler du at du blir glad når du hører sangen eller får du lyst til å fikle med våpen? Eller ingen av delene?

Mark Knopfler og U2

Dette blir året da jeg får med meg 2 STORE konsertbegivenheter. Helt siden jeg var liten pjokk og sniklyttet til min storebrors kassetter/cder har jeg vært en slags Dire Straits-fan. Jeg husker da "Brothers in Arms"-plata var pop og hundehylet i "Money for Nothing" var det tøffeste som fantes. Steinar husker sikkert at vi sleit ut kassettbåndet på akkurat det stedet. Trodde forøvrig at de sang om sofaer i "So far away". Så feil kan man ta. Nå viser det seg at denne fyren (Dire Straits var vel egentlig stort sett Mark Knopfler) skal spille i nabolaget mitt i mai. Har vært så heldig å få tak i en billett via en kompis i koret, og gleder meg stort. Entusiasmen for U2 kom noen å senere, men det blir utvilsomt stort å oppleve gutta live på Vallehovin i juli. I dagesvis visste jeg at billettene skulle legges ut for salg lørdag den 5. februar kl. 10 og det var solid plassert i skolten min gjennom hele uka...bortsett fra på lørdag. Jeg presterte faktisk (nå vil noen hevde at dette ikke er så unikt når det gjelder meg) å glemme hele billettsalget og jeg kjente et grøss gjennom kroppen da jeg innså det i sjutiden på kvelden. Jeg kastet meg inn på billettservices sider, søkte etter "u2" og fant ikke en dritt. Gikk deretter inn på VG hvor jeg kunne lese om et billettkaos uten like. Folk var på gråten, mange hadde ikke kommet igjennom, servere var lammet osv...men alt var nå utsolgt....gjennom billetttservice. Nederst sto det at Narvesen hadde ansvaret for salget av x antall billetter og at det også her hadde vært problemer. Disse billettene blir tilgjengelige i løpet av dagen sto det. Jeg tok så bussen inn til byen, gikk inn på Narvesen og kjøpte 4 stk. Hvorfor slite seg ut med å få tak i billetter når man kan glemme det og få ordnet det enkelt på kvelden sier nå jeg. Og til dere som lurer... Alle 4 billettene har nå funnet sine eiere... Ha en fin dag!

Fantastisk fisketur!

I går hadde prosjektgruppa vår en teambuildingstur til Skogseid. Som vanlig var det den store stygge røya som var målet vårt. Jeg kan jo nevne at Lars Martin dro opp en legendarisk rugg på 6,3 kg der siste aprildagen i fjor. Det var en betydelig forbedring fra hans tidligere personlige rekord på 600 gram. Selv har jeg fortsatt ikke klart å overgå 850 gram, men med X antall turer til Skogseid i løpet av våren regner jeg med å sprenge kilosgrensen i hvertfall. Været i går var upåklagelig og nok en gang klarte Lars Martin å dra de virkelig store (henholdsvis 2,6 og 4,6 kg), mens jeg måtte nøye meg med 4 små men fine middagsfisker. Lars Tore fikk nesten en liten en inn i båten. Vi to spekulerer nå i hva Lars Martin har forstått som vi ikke har fått med oss. Er det teknikken, utstyret eller tilfeldigheter? Fortsetter dette å gjenta seg så tror jeg tilfeldighetsteorien ryker. Uansett så var det en veldig fin dag og jeg fikk ikke ha kveldsmaten min i fred når jeg kom hjem. Fersk røye er godt!